Konkurstrender og risikobilde i norsk næringsliv

Flertallet av de konkursrammede hadde betalingsanmerkninger på forhånd

Blant 429 aksjeselskaper som gikk konkurs de siste 30 dagene fram til 20. oktober 2026, hadde 273 betalingsanmerkninger registrert på forhånd. Det tilsvarer 63,6 prosent. Samlet beløp knyttet til anmerkningene var rundt 100 millioner kroner. I tillegg hadde 48 selskaper, eller 11,2 prosent, tvungen pant registrert. Det er rettslige sikringstiltak som viser at kreditorer har forsøkt å sikre krav, men tallene fastslår ikke at dette var årsaken til konkursene.

Frivillig pant var registrert hos 106 selskaper, med et samlet registrert beløp på om lag 5,0 milliarder kroner. Slik pant er avtalt sikkerhet og er ikke i seg selv et tegn på betalingsproblemer. Beløpet sier heller ikke hva de pantsatte eiendelene er verdt. Det tydeligste risikosignalet i materialet er derfor betalingsanmerkningene, fulgt av tvungen pant.

September viser en liten oppgang fra året før

Det ble registrert 318 konkurser i september 2026, mot 296 i samme måned året før – en økning på 7,4 prosent. Nyetableringene økte også: 3 508 selskaper ble registrert, mot 3 375 i september 2025, opp 3,9 prosent. Tallene viser mer aktivitet på begge sider, men én måned alene gir ikke grunnlag for å fastslå en varig vending.

Flere nye selskaper i 2025, men færre konkurser

I siste fullførte kalenderår, 2025, ble det registrert 33 483 nye aksjeselskaper. Det var 11,1 prosent flere enn i 2024. Samtidig falt konkursene fra 3 801 til 3 502, en nedgang på 7,9 prosent. Nyetableringene tok seg dermed opp mens konkursantallet gikk tilbake.

Utviklingen var ulik mellom næringer. Registreringene økte blant annet innen dataprogrammering, fra 794 i 2024 til 1 302 i 2025, og kjøp og salg av egen fast eiendom, fra 707 til 1 612. Oslo hadde flest nyregistreringer, mens Vestland økte fra 3 169 til 3 822. Dette er antall, ikke etableringsrater.

Byggkonkurser skiller seg ut i bransjetallene

Oppføring av bygninger hadde 196 konkurser i 2025, mot 54 året før. Det er mer enn en tredobling og en tydelig endring i bransjetallene. Godstransport på vei hadde til sammenligning 102 konkurser, omtrent på nivå med 2024. Oslo hadde flest konkurser i antall, men tallet gikk ned fra 2 293 til 2 214. Vestland og Rogaland økte henholdsvis fra 1 121 til 1 176 og fra 883 til 954. Uten tall på hvor mange selskaper som finnes i hver næring eller hvert fylke, sier ikke antallene alene noe om relativ konkursrisiko.

Oppløsninger følger et annet mønster enn konkurser

Det ble registrert 10 760 oppløsninger i 2025, nesten uendret fra 10 820 året før. Oppløsning betyr ikke nødvendigvis konkurs eller betalingsproblemer. Blant de største oppførte næringene var utleie av fast eiendom, med 482 oppløsninger.

Månedstallene viser en gjentakende topp i oktober fra 2021 til 2024, med mellom 1 976 og 2 674 oppløsninger. I oktober 2025 var tallet 1 835. Mønsteret viser at månedsfordelingen kan svinge betydelig; dataene forklarer ikke hvorfor.

Femårsbildet viser fortsatt flere konkurser enn i starten av perioden

Fra 2021 til 2025 økte konkursene fra 2 302 til 3 502, en oppgang på 52 prosent. Konkursene nådde en topp på 3 801 i 2024 før de falt året etter. Oppløsningene steg fra 7 892 til 10 760, opp 36 prosent, mens nyregistreringene falt fra 39 982 til 33 483. Oppgangen i nyetableringer i 2025 snudde dermed noe av nedgangen, men nivået var fortsatt 16 prosent lavere enn i 2021.

For bedrifter som gir kreditt, velger leverandører eller inngår samarbeid, er de registrerte betalingsanmerkningene og den tvungne panten blant konkursrammede en påminnelse om å undersøke motparter før avtaler inngås. En kredittsjekk kan gi innsyn i slike registrerte signaler, og løpende overvåking kan fange opp senere endringer. Det gir et bedre grunnlag for å vurdere risiko, men kan ikke forutsi eller forhindre konkurs.

Om denne analysen: Trendanalysen genereres automatisk for å gi aktuell innsikt i utviklingen i norsk næringsliv. Datagrunnlaget leveres og oppdateres daglig av Proff AS. AI-verktøy benyttes til å analysere og sammenstille dataene og presentere utvikling, trender og risikosignaler i en lettlest form. Innholdet er ment som generell informasjon og beslutningsstøtte, og erstatter ikke en individuell kredittvurdering.