Konkurser, nyetableringer og kredittrisiko i norsk næringsliv

Konkurser siste 30 dager: høyt risikobilde

I perioden 20. juni–20. juli 2026 gikk 573 norske aksjeselskaper konkurs. 416 av selskapene, eller 72,6 prosent, hadde betalingsanmerkninger. Samlet beløp knyttet til disse sakene var 90,6 millioner kroner. I tillegg hadde 71 selskaper tvungen pant, tilsvarende 12,4 prosent av konkursene. Det er et klart varselsignal for kredittrisen: Når så mange har betalingsanmerkninger, og en merkbar andel allerede har tvungen pant, tyder det på at misligholdet har utviklet seg over tid før konkursen kom.

For banker, leverandører og utleiere betyr dette at tapsfaren er høyere enn ved mer isolerte konkurser. Tvungen pant innebærer at kreditorer allerede har sikret krav gjennom rettslige tiltak, og det svekker ofte dekningen for andre krav. Den siste måneden peker dermed mot et marked der mange konkursrammede selskaper har vært presset lenge, ikke bare rammet av en kortvarig svikt.

Nyetableringer i juni: fortsatt vekst, men ikke sterk nok til å snu bildet helt

I juni 2026 ble det registrert 2 919 nye aksjeselskaper. Det er opp fra 2 680 i juni 2025, en økning på 8,9 prosent. Det viser at etableringslysten fortsatt er til stede, selv om markedet har vært urolig. Sammenlignet med de svake årene 2022 til 2024 er dette en tydelig bedring, men nivået er fortsatt lavere enn i 2021.

For helåret 2025 ble det registrert 33 483 nye aksjeselskaper, opp 11,0 prosent fra 2024 da tallet var 30 151. Det er et positivt tegn for markedet, men ikke nok til å skjule at nyregistreringene fortsatt ligger under nivået fra 2021. Bildet er derfor ikke bare vekst eller tilbakegang, men en markedsopprydding der nye selskaper fortsatt kommer til, samtidig som mange eldre selskap faller bort.

Konkurser i juni: tydelig opp fra i fjor

Juni 2026 endte med 382 konkurser, mot 285 i juni 2025. Det er en økning på 34,0 prosent. Det er en markant svekkelse og viser at konkursnivået fortsatt ligger høyt, selv om enkelte måneder gjennom 2025 og tidlig i 2026 har vært mer moderate. Juni ble dermed en klar svak måned for næringslivet.

Utviklingen peker særlig mot press i selskaper med svak likviditet og liten buffer. Når konkurstallene øker samtidig som nyregistreringene holder seg oppe, betyr det at markedet får flere nye aktører, men også at flere ikke klarer å stå løpet ut. For kredittgivere er dette et tegn på at selektiv kredittvurdering blir viktigere.

Helåret 2025: færre konkurser, men fortsatt mange oppløsninger

Helåret 2025 endte med 3 502 konkurser, ned fra 3 801 i 2024. Det tilsvarer en reduksjon på 7,9 prosent. Det er en liten lettelse etter flere år med økning, men nivået er fortsatt høyt sammenlignet med 2021 og 2022. Konkursbildet er altså ikke bedret nok til å kunne kalles trygt.

Oppløsninger endte på 10 831 i 2025, omtrent uendret fra 10 820 i 2024. Det betyr at mange selskaper fortsatt blir avviklet uten konkurs, og at markedet fortsetter å rydde opp i svakere selskaper. Samtidig ligger oppløsningene klart over konkursene, noe som viser at mange velger å stenge før situasjonen blir alvorlig nok til insolvens.

Sesongmønster i oppløsninger: høsttopp i administrative avviklinger, jevnere konkursmønster

Oppløsningene har et tydelig sesongmønster. År etter år er oktober den sterkeste måneden, med svært høye nivåer i 2021, 2022, 2023 og 2024. Også september er ofte høy. Dette passer med administrativ avvikling, der selskaper ryddes ut mot slutten av året.

Konkurser, som er den tvungne avviklingen, følger ikke samme bratte høsttopp. De er mer jevnt fordelt gjennom året, men med tydelige løft i enkelte vår- og høstmåneder. Det viser at administrativ avvikling ofte er et planlagt valg, mens konkurser i større grad speiler faktisk betalingssvikt.

Femårsvurdering: høyere risiko og hardere utskifting i markedet

Sett over fem år har nyregistreringene falt fra 39 982 i 2021 til 33 483 i 2025, en nedgang på 16,3 prosent, selv om 2025 ga et klart løft fra året før. Samtidig har konkurser økt fra 2 302 til 3 502, en oppgang på 52,1 prosent, mens oppløsninger har steget fra 7 892 til 10 831, opp 37,2 prosent. Det er et bilde av et marked med høy utskifting og større press på lønnsomhet og likviditet.

For kredittrisikobildet betyr dette at særlig bygg, transport, servering og rådgivning fortsatt må følges tett. Kombinasjonen av mange konkurser, høy andel betalingsanmerkninger og en del tvungen pant gjør at mislighold ofte har rukket å bli alvorlig før selskapet faller. Det taler for strengere oppfølging av både nye og etablerte kunder, spesielt i utsatte bransjer.