Konkurstrender og risikobilde i norsk næringsliv

To av tre konkursselskaper hadde betalingsanmerkninger før konkurs

Det tydeligste risikosignalet i de ferskeste konkursdataene er omfanget av registrerte betalingsproblemer før selskapene gikk konkurs. I de siste 30 dagene fram til 3. oktober gikk 563 aksjeselskaper konkurs. Av disse hadde 379 selskaper, eller 67,3 prosent, betalingsanmerkninger registrert på forhånd.

Det samlede beløpet knyttet til betalingsanmerkningene var 107,1 millioner kroner. Dette viser ikke hva som utløste konkursene, men det viser at registrerte betalingsproblemer var utbredt blant selskapene som senere falt bort. For kunder, leverandører og samarbeidspartnere er dette relevant informasjon når det skal tas stilling til kreditt, forskuddsbetaling eller langsiktige avtaler.

Tvungen pant gir et ekstra tydelig varsel om betalingsproblemer

56 av de 563 konkursselskapene, tilsvarende 9,9 prosent, hadde tvungen pant registrert før konkursen. Det samlede registrerte beløpet var 23,9 millioner kroner. Tvungen pant betyr at kreditorer har sikret krav gjennom rettslige tiltak, og er derfor et tydelig signal om økt kredittrisiko.

Ytterligere 116 selskaper, eller 20,6 prosent, hadde frivillig pant på til sammen 782,1 millioner kroner. Frivillig pant er avtalt sikkerhet og er ikke i seg selv et tegn på betalingsproblemer. Det registrerte pantebeløpet sier heller ikke nødvendigvis noe om verdien av eiendelene som er pantsatt. Samlet illustrerer tallene likevel at en kredittsjekk kan synliggjøre vesentlige forskjeller i motpartens registrerte risikobilde.

Konkursene øker igjen i månedsbildet etter lavere årsresultat

I september ble det registrert 323 konkurser, opp fra 296 i samme måned året før. Det tilsvarer en økning på 9,1 prosent. Månedsutviklingen kommer etter at det samlede antallet konkurser falt fra 3.801 i 2024 til 3.502 i 2025, en nedgang på 7,9 prosent.

Det siste hele årsbildet viser samtidig at enkelte næringer skiller seg ut med mange konkurser. Oppføring av bygninger hadde 198 konkurser i 2025, mot 54 året før. Restauranter fulgte med 130 konkurser, mens snekkerarbeid, godstransport på vei og utleie av fast eiendom også var blant næringene med flest konkurser. Tallene viser antall konkurser, ikke konkursrater, men gir grunn til å følge utviklingen tett ved valg av motparter i disse markedene.

Nyetableringene har fått ny fart i flere sentrale næringer

Nyregistreringene økte både på kort og lengre sikt. I september ble det registrert 3.508 nye aksjeselskaper, 3,9 prosent flere enn i samme måned året før. For hele 2025 var det 33.483 nyregistreringer, en økning på 11,1 prosent fra 2024.

Veksten var særlig synlig i Oslo, som hadde 7.111 nyregistreringer i 2025, opp fra 6.409 året før. Vestland økte fra 3.169 til 3.820 registreringer. Næringsbildet har også endret seg: Dataprogrammeringstjenester hadde 1.272 nyregistreringer i 2025, mens kjøp og salg av egen fast eiendom økte til 1.569. Utleie av fast eiendom var fortsatt størst med 2.046 nye selskaper, men lavere enn året før.

Oppløsningene holder seg høye, men må ikke forveksles med konkurser

Antallet oppløsninger var i 2025 nær stabilt: 10.774 selskaper ble oppløst, mot 10.820 året før. I september falt antallet til 1.253, fra 1.456 i samme måned året før. Oppløsning er imidlertid ikke det samme som konkurs eller dokumenterte betalingsproblemer, og kan blant annet gjelde avvikling av virksomhet eller selskapsstruktur.

Månedsseriene viser et tydelig sesongmønster. Oktober har vært årets høyeste måned for oppløsninger i hvert av de fem siste hele årene. Den lavere septemberaktiviteten gir derfor ikke alene grunnlag for å fastslå retningen for resten av året.

Femårsbildet viser flere konkurser, men færre nyregistreringer enn ved startpunktet

Fra 2021 til 2025 økte antallet konkurser fra 2.302 til 3.502, en oppgang på 52,1 prosent. Oppløsningene steg samtidig med 36,5 prosent. Nyregistreringene tok seg opp i 2025, men lå fortsatt 16,3 prosent under nivået i 2021.

Overlevelsestallene understreker at tidsperspektivet betyr mye. Av selskapene registrert i 2021 var 6,5 prosent senere registrert konkurs og 16,0 prosent oppløst. Yngre årganger har hatt kortere tid til å bli observert, og deres andeler kan derfor ikke sammenlignes direkte med de eldste selskapene.

Risikobildet bør følges løpende når nye avtaler inngås

Den siste månedsoppgangen i konkurser, kombinert med at et klart flertall av konkursselskapene hadde betalingsanmerkninger før konkursen, gjør løpende risikovurdering særlig relevant. Bedrifter som gir kreditt, velger leverandører eller inngår nye samarbeid kan redusere usikkerheten ved å kredittsjekke selskaper og følge med på endringer i risikobildet over tid.

Om denne analysen: Trendanalysen genereres automatisk for å gi aktuell innsikt i utviklingen i norsk næringsliv. Datagrunnlaget leveres og oppdateres daglig av Proff AS. AI-verktøy benyttes til å analysere og sammenstille dataene og presentere utvikling, trender og risikosignaler i en lettlest form. Innholdet er ment som generell informasjon og beslutningsstøtte, og erstatter ikke en individuell kredittvurdering.