Trendanalyse: Konkurser, nyetableringer og kredittrisiko

Norske aksjeselskaper viser et bilde med både mer etableringsvilje og fortsatt høy belastning i konkursmarkedet. De siste tallene peker mot at mange nye selskaper blir startet, men at en stor andel av dem møter krevende rammer i bygg, transport, servering og eiendom. For kredittgivere betyr det at risikoen fortsatt er tydelig, særlig i bransjer med lav margin og høy gjeldsbelastning.

Konkurser de siste 30 dagene

Per 23. juni 2026 ble det registrert 1 193 konkurser blant norske aksjeselskaper i løpet av de siste 30 dagene. Av disse hadde 854 selskaper betalingsanmerkninger, tilsvarende 71,6 prosent. Samlet kravsbeløp var 176,9 millioner kroner. 129 av selskapene, eller 10,8 prosent, hadde tvungen pant.

Dette er et tydelig signal om økt kredittrisiko. Når over sju av ti konkursrammede selskaper allerede har betalingsanmerkninger, betyr det at problemene ofte er synlige lenge før konkursen. At en del også har tvungen pant, viser at kreditorer har tatt rettslige grep for å sikre krav. Det kan redusere dekningen for andre kreditorer og gjør tapssituasjonen mer alvorlig når selskapet går over ende.

Nyregistreringer i mai 2026

I mai 2026 ble det registrert 2 820 nye aksjeselskaper. Det er 269 flere enn i mai 2025, da tallet var 2 551. Det tilsvarer en vekst på 10,5 prosent. Utviklingen tyder på at gründere og etablerere fortsatt ser muligheter, selv om markedet er krevende.

På helårsbasis økte nyregistreringene også tydelig. I 2025 ble det registrert 33 483 nye selskaper, mot 30 151 i 2024. Det er en økning på 11,0 prosent. Dermed kom det flere nye selskaper inn i markedet samtidig som flere etablerte selskaper ble presset ut.

Konkurser i mai 2026

Mai 2026 ga 290 konkurser, mot 302 i mai 2025. Det er en nedgang på 4,0 prosent. Nedgangen er liten, men den peker likevel mot at konkurstakten i denne måneden var noe lavere enn ett år tidligere.

Det er viktig å lese dette med forsiktighet. En enkelt måned sier lite alene, og juni 2026 er ennå ikke fullført. Det som er mer interessant, er at konkursnivået fortsatt ligger høyt sammenlignet med årene før 2024. Det viser at presset i næringslivet ikke er borte, selv om den siste måneden var noe bedre enn samme måned i fjor.

Helårsbildet: 2025 mot 2024

For hele 2025 ble det åpnet 3 502 konkurser blant aksjeselskaper. Det er 299 færre enn i 2024, da tallet var 3 801. Nedgangen var på 7,9 prosent. Samtidig økte antallet oppløsninger svakt, fra 10 820 i 2024 til 10 835 i 2025, en marginal økning på 0,1 prosent.

Dette betyr at konkursnivået gikk noe ned, mens oppløsninger holdt seg på et svært høyt nivå. For markedet betyr det at selskapene fortsatt fases ut i stort omfang, selv om ikke alle går gjennom konkurs. For kredittgivere er dette et tegn på at mange selskaper forsvinner gjennom avvikling før problemene blir enda større, men også at konkurransen om de svake kundene skjerpes.

Sesongmønster i oppløsninger

Oppløsningsstatistikkene viser et tydelig sesongmønster, med sterke topper i oktober i flere av årene. Det tyder på at mye av variasjonen handler om administrative avviklinger og rydding i registeret, altså selskaper som avsluttes uten en konkursprosess. Tvungen avvikling kommer som regel mer ujevnt og er tettere knyttet til manglende etterlevelse og svak betalingsevne.

Selv om tallene her ikke skiller mellom alle typer oppløsning, er budskapet klart: Når oppløsningene holder seg høye og kommer i bølger, betyr det at mange selskaper ikke får fotfeste eller ikke lenger ser grunnlag for videre drift. Det er normalt mindre belastende for kreditorer enn konkurs, men det bekrefter at markedet er preget av høyt utskiftningstempo.

Fem år sett under ett

Over femårsperioden har aksjeselskapene vært gjennom en tydelig oppgang i konkurser fra 2 302 i 2021 til 3 801 i 2024, før nivået falt noe til 3 502 i 2025. Oppløsningene økte fra 7 892 i 2021 til 10 835 i 2025. Nyregistreringene falt fra 39 982 i 2021 til 30 151 i 2024, før de tok seg opp igjen i 2025.

Helhetsbildet er derfor et næringsliv med høy gjennomstrømming: mange nye selskaper, mange som forsvinner, og fortsatt tydelig risiko i de mest utsatte bransjene. Bygg, transport, servering og deler av eiendomsmarkedet peker seg fortsatt ut som særlig sårbare. For kredittmiljøet betyr det at kredittvurdering, oppfølging og tidlige varsler er viktigere enn før.